Da ryggplager satte en stopper for videre arbeid som hjelpepleier, tok Eva Bjørndal jobb som vaktmester. – Jeg har alltid vært praktisk anlagt og elsker å skru, sier den energiske 59-åringen.

HABO-bladet møter henne hjemme i leiligheten i borettslaget Stangeløkka I, hvor hun har bodd siden 2010. Et resultat av en impulshandling.

- Etter at jeg ble alene i den store eneboligen, følte jeg etterhvert at det hadde vært greit med en noe enklere og mer praktisk boform. Da jeg var innom en venninne her i borettslag, bemerket jeg at det var en lun og fin leilighet. «Da kan du jo kjøpe den som er til salgs i nummer 4. Den har stått tom lenge», svarte hun.

Det vekket Evas nysgjerrighet, og snart hadde hun skaffet tilgang til å ta leiligheten i nærmere øyensyn. Det ble slett ikke kjærlighet ved første blikk. Men hun så potensialet, og tilkalte en snekkerutdannet kjenning for å få et faglig blikk på prosjektet.

- Han mente jeg skulle gå for det, og ville også bistå meg med arbeidene.

Brukte forkjøpsretten

Skuffelsen var derfor stor da hun fikk beskjed av megleren om at leiligheten ble solgt dagen før. Men det skulle likevel ende godt for hennes del.

- Jeg hadde vært så forutseende at jeg hadde tegnet HABO-medlemskap etter at jeg ble skilt noen år tidligere, litt sånn for sikkerhets skyld. Kjøperen hadde ingen ansiennitet, dermed kunne jeg bruke forkjøpsretten for å sikre meg leiligheten.

Bortsett fra badet, som var forholdsvis nytt, ble leiligheten fullstendig strippet og bygd opp på nytt. Mye av arbeidene utførte Eva selv. Nevenyttig, har hun alltid vært, helt siden hun vokste opp som «en av gutta» på Brødløs. 

- Jeg har alltid vært litt guttejente, høy av vekst og med kortklipt hår, og som elsket å henge sammen med min 18 måneder eldre bror og kompisgjengen hans i barndommen. Vi spilte fotball på løkka, klatret i trær, spilte ishockey og mekket sykler og det meste annet vi kunne skru på.

Fra helsearbeider til vaktmester

Eva utdannet seg som hjelpepleier og jobbet mange år i hjemmesykepleien i Halden kommune. Men etterhvert gjorde prolapser og andre helseplager det vanskelig å stå i den fysisk tøffe jobben. Hun valgte derfor å restarte arbeidslivet i 1995.

- Jeg har som sagt alltid likt å jobbe med hendene, og har gjennomført mye vedlikehold gjennom mange år i egne boliger. Da jeg ble tvunget til å tenke nytt, søkte jeg meg til en stilling i kommunens eiendomsforvaltning og fikk vaktmesterrollen for Folkvang - og Iddevang skole. Etter hvert fikk jeg også lederansvar for vaktmesterne og renholderne i det aktuelle kommunedistriktet.

Etter fem år la kommunen ned eiendomsforvaltningsetaten, og Eva måtte på nytt finne sin plass som kommuneansatt. Resultatet ble en stilling som arbeidsleder for hjelpemiddellageret, med oppdrag om å bygge opp denne tjenesten.

- Hjelpemiddellageret har blitt min «baby». Der trives jeg svært godt og vil bli værende til jeg trer ut av arbeidslivet.

Tidlig inn i styreledervervet

Kort tid etter at Eva flyttet inn i borettslaget, ønsket den sittende styrelederen i ferd med å gå av. Eva ble spurt om å overta, takket ja og har siden sittet med vervet.  

- Jeg hadde ingen erfaring fra tidligere, men fikk en innføring fra den avgåtte styrelederen. I tillegg er det alltid bare å ringe HABOs administrasjon om det er noe man lurer på. Noe av det første jeg gjorde, var å skaffe meg oversikt og sette dette i system. Jeg snevret også inn styret fra sju til fire medlemmer for å øke effektiviteten.

- Effektivitet er mellomnavnet mitt, sier hun og ler.

Det har vært flere oppgraderinger i borettslaget i Evas «regjeringstid». Nå var tiden inne for å rive de 20 gamle, falleferdige garasjene, opparbeide flere parkeringsplasser og gjøre dem ladeklare. I tillegg blir det drenert rundt de fire blokkene, og tre av dem får utvendig inngang til kjelleretasjene.

Men det var en møysommelig jobb å gjøre før arbeidet kunne starte.

- Garasjeplassene ble i sin tid solgt til beboerne. Mange har flyttet ut for lengst, og det var et stort detektivarbeid å finne dem for å fortelle at garasjene ville bli revet.  Jeg fikk noe hjelp av kommunen, men måtte også bruke eget nettverk for å «gre» i oppdraget. 

- Jeg engasjerte advokat for å være sikker på at vi gjorde det riktig. Det føltes veldig tilfredsstillende og som en stor seier da jeg hadde klart å gjennomføre arbeidet som strakk seg over flere år.

 

De fire første ladepunktene er montert, mens de øvrige parkeringsplassene er ladeklare. – Når behovet vokser, er det bare å kople på flere ladebokser, sier hun. Hun har brukt HABOs som prosjektleder, og Elisenberg Elektro har hatt oppdraget med ladeinfrastrukturen.

 

Høy aktivitet 

Eva har alltid vært en over gjennomsnittet aktiv person. Det var knapt en idrett eller aktivitet hun ikke var innom i oppveksten og i tidlig voksen-alder. Men heller ikke i voksen alder har hun hatt mye ro i rumpa, og har hatt sine perioder med lidenskap for både fisking, maling og fotografering. 

Og mye annet.

- Jeg går all in når jeg først interesserer meg for noe. Nå har det vært sykling som har opptatt mye av fritiden, og jeg bestemte meg for å gjennomføre Grenserittet i år. Liksom bare for å ha gjort det før jeg runder 60! 

 

Eva elsker å være ute i naturen, det vær seg til fots eller på to hjul, og bestemte seg for å gjennomføre årets Grenseritt. Det klarte hun med bravur.